 |
Min pappa og er jeg er to gode følgesvenner på utstilling, og deler denne hobbyen.
Noen ord om meg selv og mine hunder.
Jeg har siden jeg var liten hatt hunder ved min side. Schæfere og en labrador var hunder som var innom min bardoms og ungdomstid. De fikk med seg alle gleder og kjærlighetssorger som denne tiden hadde med seg, de var alltid der og lyttet trofast. Og scheferen Kim var også min pappas trussel mot gutter som kom på "nattebesøk". Min tilkommede ektemann har selv opplevd å bli jagd til skogs av Kim.
Men i 1998 kom collien inn i mitt liv, da fikk jeg tispen N.Dk.uch Poulot's Faitful Crizzi, det var min første tispe og min første utstillingshund. Som valp og unghund var hun aldri noen stor stjerne. Men etter et valpekull så strålte damen opp og etter det så har hun gjort en god karriere. Året 2006, i en alder av 8 år, ble hun mestvinnende collie og beste veteran av året. Hun har opp gjennom tiden fått flere BEST IN SHOW på våre spesiealutstillinger og flere gruppeplasseringer på andre show.
Vi gikk også litt lydighet til å begynne med , men det falt vel aldri helt i smak hverken hos hund eller fører. Men vi klarte sølvmerket.......... Agility har vi også prøvd, noe som jo var kjempe gøy !
Vi var ikke med så mange ganger, da treningen gikk på søndager og da kommer vi ofte for sent hjem etter utstillingene, så det ble aldri noe ordentlig greier på det heller. Chrizzi har en personlighet som man kan lete lenge etter og er en svært spesiell hund. Hun er opphavet til mitt kennelnavn og ga meg det første Criz Croz -kullet, hvorav en er Norsk utstillings champion og Norsk vinner - 04, og en annen er Nord junior vinner . De andre i dette kulelt har desverre ikke vist sine poter i ringen.Min store interesse når det gjelder hunder er utstilling, jeg prøver å få til litt hverdags lydighet også, men hverdagen går med til å forberede hundene til utstillinger. Det blir alltid en lang tur hver dag, stell og pleie av pels hører jo også hverdagen til. Pels er noe som jeg elsker å jobbe med, for meg så er hund uten pels utenkelig, hverfall pr. dags dato. Man skal aldri si aldri.........
I 2004 fant min samboer og jeg det vi kaller vårt drømmehus, det er et hus hvor vi begge kan pleie våre interesser. Jeg har fått hus med egen inngang til hunder og en stor kjeller hvor jeg har vaskerom og stelle/dagligrom for hundene mine, og han kan ta seg av sine to og firhjulte "kjæledyr" i en garasje - som kanskje er litt for liten...... Og inn i mellom møtes vi i husets stue, men det blir ikke ofte. Hundene er våre barn, de er stortsett med der dt skjer. og livet vårt blir jo lagt opp etter dem.Har siden jeg fikk collie vært engasjert i både styre og stell her og der. Har vært innom hovedstyret til både Norsk Collie klubb og Norsk Shetland Sheepdog klubb, og i de senere år har Mosseutstillingen vært min store "sak". Den har opptatt svært mye av min hverdag, men har også gitt meg det dobbelte tilbake når "dagene" endelig er og alt flyter avgårde.
I de årene jeg fikk være med på dette var vi en fast gjeng som alle kunne "jobbene" sine, så det var en glede å få jobbe sammen med dem ! Og det har faktisk gjort at jeg har lært utrolig mye om dette å arrangere utstilling, og ikke minst hva dette innebær.Men nå har jeg hatt et friår fra verv, og har benyttet anledningen til å ta en fagprøve som industriell næringsmiddel fagarbeider, må jo også ha en jobb som kan sørge for at jeg kan få drive med hund. Er svært heldig og kan gå på jobben, det tar meg tre minutter å gå bort dit. Slik at om det er nødvendig , så kan jeg ta meg en svipptur hjem i lunsjen. Har også en forståelsesfull arbeidsgiver som lar meg stort sett få fri når det passer utstillingskalenderen eller om jeg må ha " barselpermisjon". Har også fullført ringsekretæreksamen som jeg skal gå videre med det når tiden tillater det, og jeg klarer å la være å melde på egne hunder.
Håper å bli ferdig utdannet ringsekretær i løpet av 2007.